Det er konen som skal betale hos

Kystbygg AS

Vi bor ved kysten. I et værhardt klima. En dag fant konen på at vi skulle ha lagt sten ute på

gårdsplassen. Det var en opplevelse og tok lengre tid enn vi hadde planlagt. Vi hadde to

hyggelig menn gående her i flere dager, som gjorde en stor innsats. Jeg kan kun rose

innsatsen, men en av de ting som jeg minnes best hos våre gjester, var det smil jeg fikk, da

jeg stod og stoppet papir i skyvedøren, for at det ikke skulle trekke inn gjennom døren utefra.

Jeg måtte bare bestille ny skyvedør hvis jeg skulle fremstå som mann i huset. Jeg tok en

tur rundt huset og fant ut at det åpenbart ikke kun var skyvedøren som trengte å bli skiftet.

Et par dører og nye takplater kom umiddelbart til.

Jeg tok kontakt med et større selskap i Hellvik, som var meget hyggelige å sende min

forespørsel videre til Kystbygg AS i Egersund.

Jeg fikk besøk av en vennlig mann som brukte ufattelig tid på å se på behovet for nye dører

både inne og utefra. Takplater er ikke noe problem, tilføyde han. Han ville komme frem med

et tilbud, sa han endelig, og gikk igjen.

Tilbudet kom langt om lenge ut på sommeren. Jeg bestilte oppdraget. Det ble høst. Det

ble vinter. Vinteren ble fulgt opp med diverse beskjeder fra Kystbygg på, at man ikke

hadde fått dørene, man var ikke i form, man var syk, det var dårlig vær, man var i møter,

at man måtte holde ferie. Ja, hold da helt ferie, det er vel hardt å være snekker i den

virksomhet tenkte jeg, så jeg skal være helt takknemlig, hvis de dukker opp, hvilket

dessverre ikke var helt sikkert, uten assistert hjelp, det heller.

Endelig en kald vinterdag, dukket den vennlige mann opp igjen, med følge, før

fanden fikk sko på, med dører, men ingen takplater, i minus 15 grader. Det var helt

stjerneklart.

Av en eller annen merkelige grunn vil snekkerne helst begynne i mørket. På den

nordvendte og den kaldeste siden av huset. De var her i to dager, fra tidlig morgen til

midt på ettermiddagen, for om ettermiddagen måtte de bare hjem, uansett hva. De rev

ut de gamle dører, noe som umiddelbart førte til gjennomtrekk, hvilket ble forsterket av et

gigantisk hull i vår stuevegg, hvor den gamle skyvedør var plassert, noe som igjen

gjorde meg sterkt bekymret for ivaretagelse av våre tregulv i kulden. Deretter bakset de to

snekkere de nye dører på plass etter skift, dette helt uten stygge banneord.

Om det var maset, eller om monteringen som tok mer tid enn det som det var avsatt tid til

 

av Kystbygg, vet jeg ikke, men så fant snekkerne ut at i stedet for å montere dørene som det

som det skal utføres, etter produsentenes monteringsanvisninger, så ville de tape det

hele fast med sort tape. Siden tapen var sort kunne man ikke se tapen, sa de! Hva vet

jeg, jeg er ikke utdannet i faget, men jeg tenkte umiddelbart, at det var vel godt de

monterer om dagen, så kan de vel se hva de foretok seg utenfor.

Nå er det med tape etter min erfaring, at tape er en midlertidig løsning, som med tiden

blir en forgjengelig vare, så jeg ble litt usikker på om monteringen med tape var en god

ide. Jeg spurte. Det skulle jeg ikke ha gjort, for det tok et halvår før jeg fikk et tilstrekkelig

svar fra Kystbygg. Nå vet jeg da godt at de i snekker bransjen har mye annet å foreta

seg, men allikevel, det må være grenser for galskapen – det er kun tape.

Jeg tok derfor selv kontakt med produsenten av tapen, som betraktet meg som direkte

tåpelig, for å si det på en pen måte, i å bruke denne tapen på anvendte måte, en tape

som var beregnet til noe helt annet. Jeg er vel etterhånden med årene blitt vandt med å

høre forskjellige saker om hvordan jeg er, også om saker som jeg overhodet ikke kjenner

noe til, eller mest av alt, høre om hva jeg har tenkt på å foreta meg, fra velmenende

tilfeldige personer, men dette var da for galt. For å være totalt kronidiot, rettet jeg

selvfølgelig også kontakt til de øvrige leverandører, men resultat av dette var ikke bedre,

 

enn svaret fra dem med tapen.

 

 

 

Dagen kom og snekkerne var kjørte igjen, uten å spørre om jeg var tilfreds med

 

leveransen, eller annet. Jeg vet jo godt at hvis man tør å si noe om arbeidet de har

 

utført, får man bare vite at de har gjort det slik, i de siste 300 år, og at mange andre

 

lokale virksomheter ville gjøre det akkurat samme, som de har gjort med mine dører.

 

 

 

 

 

 

Min verden skulle derved være fullkommen, selv om det var vel luftig rundt hoveddøren. 

 

At hoveddøren også har skjulte hengsler, er noe som kompliserte monteringen for

 

Kystbygg. Som jeg kan forstå av Kystbygg, er at de bare gjør det samme år, etter år, så

 

dette blir en utfordring, tenkte jeg og det ble det. Det var huset som det var noe galt med.

 

 

 

Faktureringen kom hurtig etter. Ihht. tilbud og avtale stod det på fakturaen, hva det så

 

er?

 

 

 

Kystbygg hadde glemt det med takplatene, men Kystbygg hadde tatt betaling for

 

arbeidet med takplater på oversendte faktura. Jeg forhørte meg om Kystbygg ikke kunne

 

komme og montere bestilte takplater, og rette diverse mangler etter avtale. Jeg vil ikke

skrive svaret jeg mottok.

 

 

 

Det gikk frem og tilbake med korrespondanse i nesten et år, og hoveddøren begynte å

 

synke halv i kne og vann kom inn i skyvedøren, så fikk Kystbygg åpenbart nok, og fant

 

så ut av, at min kone måtte dras inn i utestående krav og i stevningen til forliksrådet som

 

fulgte.

 

Jeg er vel alt for kravstor, når det om vinteren, nesten ble behov for å skovle snø i

 

hallen ved hoveddøren, for papir ville ikke hjelpe denne gang, på grunn av hullets

 

størrelse i døren. Jeg skulle bli redusert til en fotnote.

 

 

 

Kystbyggs tjenester er selvfølgelig fullstendig perfekte, og vi setter meget stor pris på

 

dem, men de ville ikke hjelpe oss med diverse mangler verken før, eller etter rettsmøtet

 

fikk vi vite på møtet. Et møte som Kystbygg hadde funnet ut var helt essensielt for

 

Kystbygg, for så kunne min kone betale utestående for meg, og for mine unoter.

 

 

 

Jeg er fullstendig mislykket som kunde hos Kystbygg. Jeg ville aldri bli tilfreds, fikk

 

jeg vite på rettsmøtet. Et møte som egentlig ikke var til for at vi alle skulle bli gode venner

 

igjen, men et møte som kun dreide seg om høyeste og laveste bud, på hva som skulle til

 

før man gikk og smekket med døren, hvilket vi ikke tør gjøre hjemme, for dette kan få

 

konsekvenser. 

 

 

 

At vi bor ute på Jæren, er vel ikke ensbetydende med at alle her går med bakdelen i

 

været hele tiden. Kystbygg fikk mumlet på rettsmøtet, at vi skulle bare være tilfredse med

 

at de i hadde tatt oppdrag hos oss, så langt utenfor - Egersunds bymurer. Det er sådan

 

noe, som kan få oss til å ta hendene opp av lommene, noe som vel ikke skjer så ofte her

 

på Jæren, men kun når man skal snakke ordentlig sammen, og det ikke kun før den

 

årlige traktorpullingen, som de vel tror langt der nede i Egersund. Vi har aldri hørt

 

maken.

 

 

 

Med et lite smil fortalte Kystbygg videre, at de hadde tatt «et par telefoner». Det tror jeg

 

så gjerne. Om det var for å grine over mine unoter, den manglende betaling, eller bare å

 

få litt kollegial støtte vet jeg ikke, men her i sørfylket er man meget opptatt å bidra til

 

felleskapet, ikke kun som dugnad, men vel likeledes ved å hjelpe andre med ting som

 

enkelte ikke selv vet at de har behov for, og det er jo «skidegodt» for den felles

 

solidariske selvfølelse.

 

En selvfølelse som riktig nok kan blekne litt, når noen begynner å bable om

 

morgensdagen vær, noe som er meget viktig her på Jæren, hos folk med begge ben

 

godt plantet på og i jorden, men det forstår sådan noen byasser fra Egersund vel slett

 

ikke, det er ganske visst.

 

 

 

Til min store overraskelse ble rettsmøtet avsluttet med at Kystbygg på overtid kom frem

 

til, at de nå var villige til å redusere kravet på betaling, og frita min kone for betaling av

 

utestående. Om det var fordi Kystbygg slapp for mine unoter, eller fordi min kone var til

 

stede, vet jeg ikke, men det var da en sann lettelse, tenkte jeg, da jeg igjen stod ute på

 

gaten.

 

 

 

Jeg støttet meg til min kone. Jeg lukket øyene, nøt stillheten, og tenkte så på våre dører,

 

som virkelig trenger mer enn bare en kjærlig hånd, på det siste.

 

 

 

Det hjelper lite å hisse seg opp over disse snekkerne, sa konen plutselig på veg hen,

 

mot bilen. Jeg hisser meg «fanama» ikke opp over Kystbygg, hveste jeg tilbake. Vi har

 

vel fått det vi kunne forvente, tilføyde jeg.

 

 

 

 

Smaddersmart.com

E-post: contact@smaddersmart.com